Aino (La-Min-So's Gotta Move on) 04.08.95 - 11.05.08

Aino var en herlig shetland sheepdog tispe. Sammen med henne opplevde jeg utrolig mye morsomt. Hun var veldig lettlært og glad, og vi var med i Eliteklasse i lydighet i ca 5 år. Vi nådde aldri helt toppen, for det var litt "av og på" i stevner med Aino. Jeg som fører hadde ikke kunnskap nok til å rette opp det den gangen. Hun var min lærehund, og det ble mange flotte stevne-turer i Norge og Sverige. Jeg fikk mange nye bekjentskaper sammen med Aino. Hun har også vært en svært viktig brikke når det har vært vanskelige tider for meg. Da var hun der hele tiden og dro meg med ut på tur hver dag. Ellers var hun helt til det siste fiksert på alt som rørte seg fortere enn gangfart. Alle rullende kjøretøyer skulle stanses - med livet som innsats... Jeg lærte at sheltier er avlet for å holde sauene stille på tunet, og det kan derfor gjøre seg utslag på mange måter. Etter å ha prøvd en del metoder for å avlære henne med å løpe etter biler, fant jeg fram til det enkleste og beste: Stoppe helt og stå stille til bilen hadde kjørt forbi uten å si noe. Det ble mange stopper i begynnelsen, men etter noen uker kunne jeg gå sakte forbi en bil, og til slutt gikk det helt fint. Selv om jeg aldri stolte 100 prosent på henne i denne sammenheng.  Hun ble nesten 13 år. Da måtte min tapre lille hund gi tapt for kreft i magen... Takk for alt du lærte meg Aino!!

Øyerfjellets Casper

Født: februar 1991 - død: 4. august 1995

Casper var en svensk lapphund. Han var en flott og artig fyr. Vi trente lydighet og litt agility. I lydighet karret vi oss opp i klasse 2 og han var fin å trene med. På utstilling oppnådde han flere 1. premier og et storCERT, men det var ikke alle dommere han likte... Mot oss i familien og de han kjente - var han kjempefin. Han var barnas beste venn, og likte å ligge der ungene var. Han løp stolt på lange turer ved siden av barnevognen hver dag. Vi fikk også mange venner og gode minner i lapphundklubben avd. Vestfold. Dessverre var han veldig utrygg på enkelte fremmede, og han var skrekkelig redd for smell og tordenvær. Vi var også på kurs hos Turid Rugaas, for å lære mer, og det var virkelig nyttig. Etter et spesielt langvarig og bråkete tordenvær, "bikket" det allikevel rett og slett over. Etter det ble han aldri helt seg selv, og både vi og dyrlegen skjønte at det ikke kunne fortsette...  Det er en veldig tung beslutning å ta på en 4 år gammel fysisk frisk hund, men det var helt tydelig at han virkelig led. Så takk, kjære Casper for alt du lærte oss!

Gråløtens Fajta

Født: 18. mai 1977 - død 8. februar 1990

Min første drømmehund! Hun kom med fly fra Stocholm, og følelsen når du får din første etterlengte valp i armene...

Hun var midtpunktet i familien, og fikk være med på ALT. Fremdeles sier alle i min familie Fajta til de hundene jeg har hatt etterpå. 
Vi konkurrerte i lydighet og bruks, og vi kom til klasse II i LP og klasse B i bruks. Det var den gang Eliteklasse ikke esisterte. Likedan med klasse D i bruks...

Hun fulgte meg hele ungdomstiden min, og har gitt meg varige vennskap og fantastiske minner. Takk Fajta!!



Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

08.03 | 16:21

Tusen takk Liv!

...
08.03 | 14:18

Masse grattis til deg og Mira med det flotte programmet i Tønsberg.
Klem Fra Liv og jentene

...
08.03 | 10:00

Tusen takk Monica!

...
08.03 | 09:03

Gratulerer igjen i Tønsberg, slo meg igjen med et halvt poeng, dere er har blitt så flinke, imponerende sammarbeide:) klem

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE