 |
 |
|
 |
 |
Da var det allerede siste dag i juli. August står for døra med mange spennende prosjekter i vente.
Det første som skjer er at vi skal kjøre Jørgen med flyttelass til Trondheim.. Det er langt, det.. men jeg vet at han kommer til å få det flott!
Så blir det klubbmesterskap i THK den 19. før det bærer av sted på rekruttsamlig i Sverige! August avsluttes med uttaksstevne på Stovner.
Har hatt mye treningsfri, men allikevel har vi lurt litt småøkter innimellom. Korte pass med mye belønning. spesielt med vekt på fri v fot, avstand og apport m dirigering. Blir spennende å se om det har virket..
Denne høsten har jeg bestemt meg for å kun starte på uttaksstevner. Jeg vil fortsette å plukke på detaljer, og bygge opp en mer langsiktig plan. Så får vi se hvor det bærer i vei..
Gleder meg uansett til alle arrangementer, og har fått igjen gløden til å trene.
OG - MIRA HAR NÅ GODKJENT RABIESPASS - he he - Paris here we come..
Men før alt dette blir det nok en liten hytteferie. Mandag reiser vi oppover en tur igjen, og blir vel der til fredag eller lørdag. Har tanker om en litt lengre fjelltur, plukke litt molter og MASSE blåbær! Sikkert med litt vaniljeyoghurt på... MUMS!!
Forresten skal vi gjøre ferdig den nye, vedfyrte badestampen også. Den må selvsagt testes, og godkjennes..
Ha en strålende helg!
Mmm, deilige sommerdager.. Måtte leite litt for å finne datoen i dag. Dagene bare flyter i ett..
Etter en lang periode med lite trening og ingen stevner, har jeg nå så smått funnet igjen gnisten. Mira er i superform, og er veldig klar!
Gleder meg skikkelig til samling i Sverige, og har begynt å tenke litt detaljer med å konkurrere der. Fikk en mail av Gro med oppfriskning om hvordan det foregår.
Så nå har jeg børstet støvet av den runde bruksapporten. Dessuten må jeg huske på laange pauser mellom momentene, og vente til kommandanten har snakket ferdig.. Innen de har sagt "a v d e l n i n g h ø g e r o m m a r s j", har vi nordmenn lett for å sving lenge før..
Sverige betyr for meg ferie og mange herlige minner med hester, hunder og trivelige mennesker.
I yngre dager var jeg mye på en gård med masse hester. De hadde shetlandsponnyer, connemaraponnyer, svensk halvblod og svensk ardenner. Dessuten kuer, griser, katter og hund. Jeg fikk ri og kjøre. Det var opptåg med hester, utstillinger og turer til andre hestegårder. Kort sagt et paradis for en hest- og hundejente.
Allikevel er det nok med hundene jeg har flest minner. Turer med Gro og andre fra THK, campingvogn, stevner, utstillling, og ukeskurser og helgekurser i Halmstad, Åmål, Strängnes, Ransäter, Göteborg mm. De minnene er jo helt herlige, og jeg smiler (ler!) når jeg tenker på dem
Det må være alderen..Her sitter jeg å mimrer som ei gammal kjerring, he he.
Er jeg riktig heldig, er det ennå mye tid til å oppleve mye mer - både i Norge og Sverige.. Heldige meg! 
..og her skulle jeg vel ha lagt inn et bilde fra en sverigetur, men de er fra tiden før jeg fikk digitalkamera..
..kanskje like greit.. 
Nyyter sommeren!
Å gjøre "ingenting"..
Det gjorde jeg i går. ..men hvis jeg tenker nøye etter, så gjorde jeg faktisk ganske mye.. Det er bare det at det var helt uanstrengt og gøy!
En sånn dag hvor ikke noe er "programfestet". Bare gjorde ting på impuls - etter eget "hjerte".
Sto opp i nitida til deilig sommervær, frokost m kaffe og avis, tur i skogen med litt innlagt søk, små øvelser, lek og kos¨, lunsj med min søster i byen på favorittkafe, rusle i byen og finne hele tre fine bøker, hjem å lese litt, koselig tur i Borreparken sammen med Elisabeth og hundene, lese mer, løse og sende inn quizoppgaver til skolen, lage- og spise middag sammen med Jørgen på terrassen, lese mer og så avslutte dagen med en deilig film på TV..
Kort sagt en perfekt dag!
Hvordan kan jeg gjøre mer av "ingenting" i hverdagen? Kan det handle om tankemåte og innstilling? Kan jeg omgjøre husarbeid eller annet arbeid til å bli like uanstrengt og fint?
Kan jeg - ved å tenke på at jeg er så heldig å ha et fint hjem å rydde i - påkalle velvære ved å gjøre rent?? Sette på fin musikk, ta det i eget tempo og tenke fine tanker mens jeg holder på.. Husmorgenet mitt er ikke sterkt utviklet, men kanskje kan jeg finne en slags uanstrangt glede i det også?
Hva med andre "må gjøre"? Er det mulig å "lure" seg selv til å faktisk like det vi blir "opplært" til å synes er kjedelig?
Hva med min fremtidige jobb som rosenterapeut? Den ønsker jeg definitivt å kunne finne under kategorien å gjøre "ingenting". Et sted jeg bare "ER" - rett og slett fordi jeg elsker det jeg holder på med..?
Tror definitivt det er mulig. Det er vel faktisk opp til meg selv..
En av bøkene jeg fant i går heter "Håndbok i livskunst" - av Epiktet (en gammel gresk filosof fra ca år 50 e.kr.) Her er et av hans visdomsord - oversatt på nynorsk :
Hugs at du har ei rolle i eit skodespel; men diktaren står for korleis stykket skal vera. Vil han ha det stutt, blir det stutt; vil han ha det langt, blir det langt. Vil han at du spelar ein bedar, så må du spela han godt; likeså ein krøpling, ein embedsmann eller ein privatmann. For det som er di sak, er å spela godt den rolla du får. Å ta henne ut ligg til ein annan..
Da er alle feiringer unnagjort + deilige dager på hytta. Godt i gang med neste oppgave på skolen. Moro!
I morgen tar jeg med Jostein, Jørgen og Mira på ny hyttetur. Det er meldt flott vær og varmere, så kanskje det blir badetemperatur?? Gleder meg skikkelig
Tenker mye på temaet fra forrige blogg ang hvordan vi påvirker hverandre. Tror at det er relativt mye ubrukt "potensiale" her..?
Eksempel:
Dersom en person blir fort sint, irritert, lei seg, såret osv. kan det finnes bakenforliggende årsaker til dette. Det kan være gamle beskyttelsesmønster som kommer fram. Kanskje har det vært nødvendig for å "overleve" i oppveksten eller i en relasjon..
I forhold til hundetrening (og andre forhold), er det jo ikke ideelt å bli f.eks fort sint .. ..og da tenker jeg: hvis man orker å dukke inn i gamle "sår" for å løse opp, kan det jo bli en vinn-vinn situasjon.
Man finner kanskje ut hvorfor man blir sint osv.. Kanskje er det ikke nødvendig lenger..? Kanskje det finnes andre måter å reagere på som er bedre for en selv og de man omgås..?
Dessuten tror jeg det ligger en stor helsegevinst her.
Jeg skriver om dette fordi jeg har prøvet ut og erfart en del av dette de siste tre årene, og det opptar meg mye. Innrømmer gjerne at det til tider har vært tøft å "møte" seg selv, men også utrolig givende og lærerikt. Det er også like klart at det er mye igjen.. ..kanskje en evigvarende prosess..?
Hva er min erfaring så langt?
Jeg har større tro på egen påvirkningskraft og eget potensiale. Har fått større innsikt i eget reaksjonsmønster, og kan lettere "omdirigere" tankene når jeg ser at jeg går i gamle "spor". Står tryggere i meg selv, og kan letter takle motgang. Glemmer meg fortsatt stadig vekk, men jo mer jeg lærer, jo mer inspirert blir jeg til å komme videre.
Hva har alt dette med hundetrening og gjøre?
Når jeg lærer om mitt reaksjonsmønster når ting ikke går som jeg ønsker, kan jeg reagere mer "fornuftig". Det betyr at min hund antakelig blir tryggere på meg, og vi kan jobbe bedre sammen. Det blir en oppadgående spiral..?
Vi vet jo at hunder reagerer på vårt humør og helse..
Ser at jeg antakelig gjentar meg selv, men det er bare fordi jeg synes det er veldig interessant.
Ok, da blir det hyttetur igjen, sommerbesøk av svigers, litt trening, mer hyttetur og litt jobbing med hus og hage. Forhåpentlig med sol og varme!!
Midtsommer! En travel tid - med mye å feire
Alle våre tre gutter har nå blitt ferdig med en epoke i livet. Jonatan skal på ungdomsskolen, Jostein skal på vidregående og Jørgen drar til Trondheim på univeritet.. det er da man skjønner at årene flyr..
I dag har vi faktisk 5 års bryllupsdag, og i overimorgen blir jeg 48..
Som om ikke det var nok, skal min søster gifte seg på lørdag!
I tillegg er det jo VM i lydighet..! ..og jeg skal sitte å klore på pc'n etter resultater.. Vi heier på alle de norske selvsagt - og Lillemor og Krollie fra Sverige!
Sånn ellers er jeg i tenkeboksen ang. Mira.. Hun er i superform på trening og ellers, men faller litt(ganske mye, egentlig..) sammen på stevne..
..så da blir det å fundere på hva som skjer.. Hun har i grunnen vært en hund som fungerer best når det gjelder, og jeg vet ikke om noe spesielt som skulle tilsi at det ikke skal fortsette...??
Har analysert og tenkt i alle retninger.., og har kommet til at jeg skal slutte å analysere..! Vi har nå "stevnepause" fram til ut i august, og skal trene jevnt, men variert og positivt fram til det. Selvsagt med innlagt stevnetrening..
Litt ferie på hytta innimellom blir fine avbrekk, og så får vi se hvordan det bærer i vei
En sak som jeg blir mer og mer opptatt av - er hvordan form JEG er i, og hvordan det faktisk påvirker min hund.. ..og her blir det litt alternativt igjen..
Vet jo at hunden merker om jeg er stresset, glad, sint eller frisk osv..
I Rosenmetoden - som jeg utdanner meg i, så behandler vi ikke barna, men deres foreldre. På den måten kan man hjelpe sine barn - både fysisk og psykisk.. faktisk..
Vi er så sterkt knyttet sammen, og påvirker hverandre. Ganske ok å vite at man kan hjelpe sine barn ved å hjelpe seg selv, synes jeg..
..så tenkte jeg at dette kanskje gjelder for hund og eier også..?? Tok mot til meg og spurte dyrlege og naturterapeut Are Thoresen, og det svarte han kontant JA på! Dermed fikk han sette nåler på meg også - samme dag som Mira, og reaksjonene har ikke latt vente på seg..
Jeg har vært i skikkelig "dårlig form" - (skal spare dere for detaljene), og fungert litt på "halv maskin"..
Ja, jeg vet altså ikke hvor stor betydning det har, men er blitt veldig oppmerksom på det med samspill og egen fysisk og psykisk helse i forhold til hundetrening, og vil observere det mye mer framover..
Det gir i hvertfall rom for mange spennende tanker og funderinger, og HVIS det er sik at vi påvirker hverandre mer enn vi aner, så ligger det jo også mange muligheter der..
For meg blir det i hvertfall enda mer spennende å tenke helhet i hundehold og trening. Da blir det mer enn bare treningsmetoder, mosjon og foring.
Kjenner at denne ekstra dimensjonen pirrer min nyskjerrighet..
Jostein, ferdig med ungdomsskolen!..
En fantastisk NM helg!
Da er årets store LP-begivenhet over, og inntrykkene er mange og gode.
For det første: en fantastisk flott bane, og et like fantastisk vær! Hundene taklet varmen veldig bra, synes jeg.
Det var skikkelig stas å gå i ringen. Mira jobbet godt, selv om jeg ser at det er mye å jobbe med. Det var jo ikke uventet. Vi Har jobbet mye med fart etter Arendal samlingen, men det tar nok litt tid før vi får "integrert" alt sammen på trening og ikke minst på stevne.
Jeg sa stå litt tidlig på innkallingen, og der røyk nok vår finaleplass. Det ble 6,5 der.. I tillegg ble det en uventet 8 på felles sitt. Den pleier å være "bankers". Hun flyttet på framlabbene en gang, ellers stille.
Slik er det. Hadde vi bare.. men neste gang!..
Ellers gikk hun stødig og jevnt, og jeg føler virkelig at hun har funnet tryggheten på øvelsene. Så får fart og detaljer komme etter hvert
Finalen på søndag var kjempespennende! De to beste fra lørdagen falt litt ned på lista, og de tre på pallen var uslåelige!
Etter en nesten uvirkelig oppvisning av Line og Harry, var Norgesmesterne soleklare! Herlig å se på!
Trine/Meg og Kjellaug/Flis gikk også opp mot sitt beste, og det holdt til andre og tredjeplassen.
Synes nivået i år var utrolig høyt. Dette lover godt for VM!
Øivind og Kimmie "tok ansvar" for THK, og det gjorde han på en flott måte i sin første NM-finale. Spennede å følge dem i VM!
Gratulerer til vinnerne, og egentlig til alle om kom til finalen!!
Da er det Tønsbergstevnet neste før vi tar sommerferie. Det vil si; jeg må lese! På tide å bruke litt tid på skolearbeid og litt andre ting, da..
Så blir det å "henge" rundt pc'n under VM og ikke minst min søster Turids bryllup! Mye å glede seg til!
"Vår mann" i finalen: Øivind og Kimmie Gratulerer med kjempeinnsats!
Ahh, herlige juni! Vi nyter dagene med trening, tur og bading - for Mira.
Det har blitt flere fine økter denne uka, og jeg føler at vi har gjort det vi kan før NM.
Satser selvsagt på å gå begge dager!
Etter to runder med akupunktur hos Are Thoresen, ser det ut til at humør og apetitt endelig er tilbake hos Mira.
Hun har vært veldig dempet en stund, og ikke vært så utholdende, men nå ser det ut til å ha rettet seg - heldigvis!!
Så da er det bare å glede seg til helgen!
Samling på Hove - Arendal
En helg med gyldne minner!
Det kunne vel ikke blitt flottere. Vi reiste nedover på morgenvisten i regn. Etter hvert som vi nærmet oss brøt sola gjennom, og der ble den!
Fredagen startet med at alle rekruttene - 12 stk - måtte konkurrere. Dette ble en veldig realistisk stevnesituasjon, og vi følte nok presset. Varmen gjorde det ikke lettere for hundene, og jeg var spent på hvordan Mira ville takle dette.
Hun var definitivt preget av varmen og situasjonen, og var usedvanlig "dempet". Allikevel gjennomførte hun så godt hun klarte. Vi endte på 272 poeng, og det holdt til en andreplass - etter Grete og Chess!
Resten av helgen gikk med til trening, teambuilding, fine turer og masse sosialt.
LP-liv jentene hadde planlagt masse morsomme leker og opptrinn, og bidro virkelig til å lage god stemning!
Blant annet fikk en på hver gruppe (5 stk) oppdrag med å komme med merkelige uttalelser ved middagen på lørdag. Dette for å skaffe poeng til sin gruppe.. ..og hva gjør man ikke for å få poeng!! 
Kjellaug skulle syte å klage over at hun ikke fikk være med på laget. Noe hun utførte til fingerspissene!
Hege drev å skrøt av at hun skulle bli verdensmester hele kvelden, og Solgunn mente at nå var Pluto fri for lyd og kunnne skli rett inn på laget.
Gro maste om at noen ikke likte at kennelen hennes brukte Brain and Beauty som ordspråk, og jeg måtte si at jeg elsket mannen min - minst 6 ganger!!!
Jeg klarte bare to, men jammen ble det mange rare blikk!! Øyvind stakkar satt midt i mellom alle, og følte seg pinlig berørt, og lurte på hva i alle dager som foregikk med disse tullete kvinnfolka..
Da alt ble avslørt senere på kvelden brøt latteren løs, og det preget vel i grunnen resten av helgen.. ..men vi fikk da poeng!!
Ellers var vi på en alle tiders gruppe -med Synnøve, Anne Cecilie, Hege, Tine og Siv. Synnøve hadde litt styring på oss, og delte masse tips og erfaringer. Ellers bidro alle på gruppa med det de hadde, og gjorde det til en lærerik og flott opplevelse. Takk!!
Jan hadde foredrag om talent, motivasjon og lagspill. Han synes det var spennende og artig å bli kjent med menneskene her og denne type setting.
Vi delte rom med Grete og Chess. Som vanlig hadde vi det kjempekoselig og morsomt Takk igjen!
Oddgeir, Stein og Øystein holdt oss "i øra", og ledet det hele på en positiv og inspirerende måte. Lise var med som medhjelper, og gjorde en flott innsats.
Føler meg kjempeheldig som får være delaktig i dette, og gleder meg til fortsettelsen!
Som vi koste oss i det flotte været!
Jeg er rik!
...neida, ikke på penger.. Jeg har en lapp på pc'n som det står nettopp dette. Bare for å minne meg selv om alle de gode tingene i livet..
I helgen er, som tidligere nevnt, alle barna hjemme + svigers..
Det er liv i huset. Godt å gå ned i kjellerstua, hvor alle gutta koser seg sammen. Til og med vår "ekstra sønn" Sondre er på plass. Han er kompisen til Jørgen, og har vanket i huset siden de begynte i 1. klasse. Sånt er ekstra koselig.
Så nå er skjorter og sengetøy strøket, hagen er striglet og båten er på vannet... Himmel, jeg er heldig med valg av svigerforeldre!! De bare MÅ ha noe å gjøre, og jeg vil jo ikke skuffe dem, hihi
Langbord med alle til bords - jo det kan vi like!
I går var det jo plutselig sommertemperatur og SOL! Da gutta dro på kino og resten dro på vannet for å fiske, ble det et par stille timer for meg selv. Jeg fant fram en liten boks iskaldt øl, og rigget meg til på terrassen med en solstol...ahh.. perfekt!!!
Jeg trakk inn duftene fra nyslått grass, og grillmat fra hele nabolaget. Fuglekvitter og lyden av barnelatter fra utallige trampoliner...
Dagen ble avsluttet med en rolig tur i skogen, med litt innlagt "konglesøk" for Mira.
Helgen er ennå lang, og Arendalstur vinker i det fjerne... Jo, jeg ER rik!!
Ha en strålende helg!!
--man har da gjeterhund!..
To som er iskalde og vil HJEM!
En herlig dag i Kristiansand!
Etter en uke på skole i Oslo, var jeg usikker på om jeg skulle dra. Skolen er krevende på mange plan, og jeg burde vel strengt tatt slappet av..
Allikevel hadde jeg en sterk følelse at jeg måtte dra, og det var ikke så vanskelig å overtale meg selv..
Tur/retur Kr.Sand på en dag betyr TIDLIG opp, og jeg sto opp kl 03.00 - som er pers til et stevne.. Var så heldig å få sitte på med Svein, og vi møttes kl 05.00..
Alt gikk forbausende lett, og vi hadde en super flott dag! Kjempekoselig rundt ringen, og mange flinke ekvipasjer. Strålende sol, og... ja hva mer kan man ønske seg??
Klok av skade giret jeg Mira mer "normalt" før start, og det gjorde susen! Fikk den gode følelsen, og det meste gikk utrolig lett!
På manekengen misset vi sitt, så det skal vi kikke litt ekstra på framover.
Apport med dir. ser ut til å ha løsnet, og jeg var lykkelig for 9 på denne øvelsen! Det samme med fri v/fot. Selv om det fremdeles er detaljer her, føler jeg at hun har mye bedre posisjon og flyt. Skal også huske på rådet fra Gørill om å rette meg mer opp, og gå mer bestemt. Takk Gørill!!
Med 288 poeng og 4. plass ligger vi nå på delt 4. plass på rankingen, og 8. plass på Gera.. Jeg er overveldet og STOLT av min fantastiske hund! 
Takk til Svein for at jeg fikk sitte på!
Gratulerer til vinnerne!
Ellers hadde jeg en fantastisk uke på skolen igjen!.. Etter en uke med rosenmetoden blir jeg alltid slått av hvor sterkt det virker. Berøring berører...
Et typisk bilde for dagen:-)
Gps er en fin oppfinnelse!
Da har vi allerede kommet til torsdag, og det har faktisk vært en riktig produktiv uke - til meg å være..
Mye tid har gått med til trening med Mira, og jeg føler at vi er godt i rute til Mossestevnet.
På tirsdag hadde vi en fin økt sammen med Grethe, Monica og Elisabeth.
..og det skinner stadig gjennom at det er på fri ved fot vi har mest å hente.. Etter en litt rufsete start - burde nok ha varmet opp bedre? - tok det seg opp.
Fikk et godt råd av Monica om å rygge mer underveis, så Mira hele tiden må følge med. Det viste seg å fungere veldig bra.
Chess og Malte viser stadig framgang, og de kommer nok knallsterkt framover!
Emmi og Elisabeth trente litt slalom for agility, og det lille lynet suser gjennom, og blir tryggere og raskere for hver gang! De to der tror jeg blir skikkelig "skumle" i sommer. De ligger faktisk an til å bli årets nybegynnere i Norge! Spennende!!
Samme kveld startet første kveld ute på klikkerkurset mitt for THK.
Det var en kjempefin gjeng! Skikkelig moro var det at alle fikk det til nesten med det samme
7 hunder satt og gikk med fin kontakt etter noen få økter. Sånt gleder jo et "klikkerhjerte"
Det store spørsmålet i dag, er om vi satser på å fly til Nederland i morgen, eller om vi kjører. Faktisk ser det veldig lovende ut for at vi kan fly, da..
Godt å se dem igjen
Sitter her med øya langt inni skjermen.. FACEBOOK har kommet inn i min stue! Ikke visste jeg at "hele verden" holdt til "der inne", og jeg har ligget to skritt bak alle andre om viktige opplysninger ..
Vel nå er jeg definitivt inne, og her skal vi ikke gå glipp av et eneste komma! 
Har ellers faktisk hatt en ganske fruktbar dag tross alt - med en god blanding av lp trening og skolearbeid. Snart klar for å levere oppgave nr. to. Skal bli klar med den denne uka! Nemlig!
Mira er i kjempehumør igjen, og treningen gikk faktisk veldig bra. Apportene er (iallefall på trening) nå den beste og kuleste. Fri ved fot er også i "emninga". Her jobbes det nå med topp motivasjon i alle momenter. Konstant kontakt er jo målet, og der er vi godt på vei, tror jeg..
Manekengen var jo litt "ute å kjøre" i Tønsberg, og det har faktisk vært litt tema med sitten etter det. Det ser heldigvis ut til å gå seg til, og den er med på dagsorden HVER dag!
Vi har planlagt ei god treningsøkt med deler av Tønsberg-gjengen i morgen formiddag. Det gleder vi oss til!
Ellers er det jo meningen at vi skal på familietur til Nederland til helgen..
Ja, da, vi belager oss på bil og båt, for å si det sånn.. Det tar vel bare sånn ca 12 timer alt i alt - EN vei  
Tjoho! Er i farta igjen! (foto: E.Vangsnes)
Rekruttsamling på Bryne!
Da er vi hjemme igjen - fulle av intrykk, inspirasjon og glede
Grete og jeg hadde oss en flott biltur langs kysten, og fikk virkelig se Jærens storslåtte natur. Imponerende! Vi feilberegnet tiden en smule, og tok oss riktig god tid.. Litt forsinket snek vi oss inn til de andre.. men møtte heldigvis bare blide fjes!
Vi møtte en flott gjeng med veldig dyktige hundeførere og flinke hunder.
På fredagen var det samling for presentasjon og teori. Veldig nyttig med oppfriskning og tydeliggjøring av alle øvelsene.
Etterpå ble det tid for litt sosialt. Flotte og hyggelige lokaler bidro absolutt til å sette en fin "ramme" rundt det hele.
På lørdag var det tidlig opp og alle var klare til innsats i hallen klokka 9.00
Hallen var kjempestor med kunstgress, så det var jo perfekt. Litt kaldt på morgenen, men vi fikk fort varmen når vi kom i gang!
Instruktørene Jannicke og Elisabeth var rådyktige, og ikke en eneste bevegelse ble oversett..
Her ble både sterke og svake sider ganske blottlagt.. Heldigvis hadde de masse konstruktivt å bidra med, og vi fikk virkelig mange nyttige treningstips og forslag til endringer. Dessuten var de flinke til å se det som faktisk var bra.
Lørdagen var ganske intens for vår del. Uvant å bli gransket av en hel gjeng "nye øyne", og dette mante til "personlig vekst" for min del. Det å lære seg å ta i mot konstruktiv kritikk i en ny setting var veldig nyttig.
Etter første runde var vi litt "satt ut", men jeg bestemte meg for å bruke det for det det var ment som; nemlig å kunne bli bedre!
Vi fikk mye å tenke på, og var ganske mentalt utslitt på kvelden.
Gruppearbeid, pizza og sosialt på kvelden. Nye bekjentskaper og friske diskusjoner om treningsmetoder
Søndag var det på igjen klokka 9.00 Vet ikke hva natten hadde gjort med oss, men jeg var 100% innstilt på å lære mest mulig. Tror det smittet på Mira, for hun var som forandret!!
Vi har slitt med en litt uengasjert fri ved fot. Ved hjelp av instruktørene tryllet vi fram en topp engasjert hund med super kontakt!!
Med denne knallstarten ble resten av dagen veldig bra.
Det var også utrolig lærerikt å følge de andre. Bare så det er sagt: det blir MANGE gode resultater framover på denne gjengen!!
Hjemturen gikk merkelig fort, for vi hadde så mye å snakke om. Vi var enige om at det hadde vært en flott opplevelse - på alle måter.
Takk for hyggelig reiseselskap, Grete
Det var vanskelig å ikke forte seg ut for å trene på mandag, men fant ut at det var best med en fridag..
Takk alle sammen for en flott helg!
Stor takk også til Anne Beth og Oddgeir for gjestfrihet og hyggelig samvær.
Har lagt ut bilder under "Foto - Vår"
Flott å løpe på jordene på Bryne!
Så er nok en påske vel overstått. Litt hjemme og litt på hytta - er en bra kombinasjon.
Det var jo ikke det strålende været vi håpet på, men godt selskap, god mat og god drikke hjelper MYE! På fredag morgen snødde det "A4 ark" i store mengder, men det var våt snø så det ble ikke så mye ut av det.
Vi fikk oss til og med et par fine skiturer, og da kan vi ikke klage. Den ene turen opp på høyfjellet var helt fantstisk! Fremdeles mye snø, og greit føre. Det var heller ikke så mye folk i løypene denne gang, og det er bra når man går med hund.
Mira vil ikke hilse på verken folk eller hunder i løypa. Hvis det kommer en hund for å leke, bare "rister" hun den av, og løper videre. Det er kun løping, rulling og en og annen pinne/kongle som gjelder
Når vi kom hjem var det rett ut med treningssekken, og tenk - vi kunne trene på GRESS!!! 
Nå nærmer det seg jo veldig rekruttsamling, og vi vil jo være best mulig forberedt. Gleder meg skikkelig til hele turen, faktisk.
Legger ut noen bilder fra påsken under "vinter".
Fikk foresten noen nye tanker når jeg gikk tur i dag..
I Rosen studiet lærer vi jo at det vi opplever - av positive og negative ting - setter seg i kroppen som spenninger. De negative tingene gjør ikke kroppen godt, og kan føre til plagsomme tilstander dersom vi ikke bearbeider og "rydder opp" innimellom.
Jeg har - som de fleste - opplevd vanskelige situasjoner der mennesker jeg er glad i har vært involvert.
Disse situasjonene har hatt større og mindre påvirkning på livet mitt, og noen har vært vanskelige å håndtere det på en god måte.
Som regel har jeg "skværet" opp med verbalt, men noe har alikevel blitt hengende..
Man har lyst til å hate "bare litt", men vet jo at det ikke gjør ting bedre, og man kommer så i konflikt. På den ene siden er man glad i disse menneskene, på den andre siden gjorde disse episodene fryktelig vondt!
Så blir man gående med denne lille "klumpen" av "surhet" - som igjen påvirker kroppen over tid. Blir det mange sånne "klumper" - påvirker det kropp og sinn ganske mye.
På tur i dag kom dette temaet opp i tankene mine igjen, og jeg tenkte at det ville vært godt å blitt ferdig med alt dette gamle "surret"
Jeg har jo også en gang lært at mennesker ikke er alle sine handlinger. At vi i bunn og grunn er gode og verdt å elske uansett. Men vi har alle større og mindre skyggesider - ettersom hvor mye vi har måttet beskytte oss i oppveksten.
Dette kommer til uttrykk på mange - kanskje uheldige - måter.
Så da kom jeg på at jeg får lov til å hate de vonde handlignene! Det kan være lov til å rase, skrike og gråte over disse handlingene som såret - så lenge vi har behov for det. På den måten kan man kvitte seg med "gruffet".
Allikevel er det faktisk greit å elske personen som såret.. Og jo mer vi blir ferdig med de vonde handlingene, jo mer blir det plass for alt det gode..
...Jo, jeg tror det kan fungere sånn for meg.., men jeg må nok trene litt..
Ha en strålende dag!
Her er det garantert en kongle!..
Da har jeg jobbet meg gjennom medisinhistorien, lest om revolusjon i vitenskapen, oppdaget PSI feltet og lært om hvorfor det er nyttig å være bevisst på bevisstheten... og det er jo kjempegøy!
Ikke visste jeg - at han som skjønte at hvis legen vasket og desinfiserte hendene før behandling av pasienter, så reddet han mange liv - endte med å ta sitt eget liv fordi han ble mistrodd og mobbet av sine kolleger... Han het forøvrig Ignaz Semmelweiss, og levde på 1800 tallet..
Noen har sågar blitt brent på bål for sine oppdagelser.. og senere blitt geniforklart for de samme oppdagelsene... Ingen spøk å være forskere og vitenskapsmenn/kvinner i tidligere tider.
Skjønner at jeg har blitt eldre.. dette hadde ikke vært et tema å lese om for bare noen år siden...
Uansett deilig å få levert første oppgave. Da er jeg liksom i gang. Nine more to go..
Litt trening har det også blitt. Studier og hundetrening er faktisk en veldig bra kombinasjon. Når hodet er "fullt", og jeg ikke klarer å lese mer, eller står fast i en oppgave, er det skikkelig deilig å dra ut på tur eller trening.
Nesten uten unntak går det kjempelett når jeg kommer tilbake. Hund og natur er rensende for kropp og hode..
I går fikk vi en herlig tur sammen med Elisabeth og hundene. Alltid like hyggelig
På kvelden dro jeg en tur i hallen for å trene, og fikk faktisk en veldig bra økt. Mira var ikke berørt av lyd i det hele tatt, så løpetida har nok påvirket henne mer enn jeg trodde..
Har meldt på til Moss og Kristiansand, og vi gleder oss skikkelig til rekruttsamlingen på Bryne!
I helgen kommer Jostein og Jørgen, og jeg skal skjemme dem bort..
Husk:
Livsenergi er alltid til stede, og til vår disposisjon hvis vi bare evner å fjerne det som blokkerer den
For å utvikle bevisstheten må man nullstille intellektet..
(Det står i læreboka mi )
Ha en strålende helg !!
På jakt etter vårtegn..
det er i allefall grønt..;-)
Den forunderlige energien..
Ja, jeg er litt i det filosofiske hjørnet igjen.
Dette er vel i grunnen en diskusjon med meg selv, og jeg liker å sette litt ord på "ting".
Har du tenkt på hvor mye menneskene omkring deg betyr for ditt velbefinnenede? Antakelig merker du kjapt om en person gir deg en god eller dårlig følelse når dere snakker sammen.
Enkelte mennesker er det en fryd å være sammen med. Man kjenner den gode og positive energien som omgir vedkommende.
Eller omvendt..
Jeg har hatt en tendens til å bli med "opp" eller "ned" - ettersom de jeg omgir meg med finner det for godt. Har en venninne eller nærstående det trist, så har jeg liksom "overtatt" deres "elende".
Dette er jo ikke til nytte for noen av oss.. Da blir vi jo begge "dratt ned"..
De siste tre årene har jeg øvd meg veldig på å "stå i min egen energi"...??
Med det mener jeg at - jo, jeg kan og skal være medfølende, men ved å beholde min egen (forhåpentlig) rolige, gode energi - kan jeg bedre være til nytte for den jeg er sammen med.
Jeg har også lest og lært at man faktisk kan velge sin egen holdning for hver dag og hver situasjon man møter - uansett. Og det er jo bra!
Så tenker jeg videre: dette gjelder vel helt sikkert i vår omgang med hunder også??
Et eksempel: jeg har en hund som blir fryktelig stresset og opphisset for noe. Enten i trening, hjemme eller på tur. Hvis jeg velger å bli med på hundens "adrenalinrush" blir det masse kaving og kaos på oss begge, og situasjonen blir definitivt ikke bedre - for noen av oss.. Dette husker både hund og eier garantert til neste gang.
Hvis jeg derimot blir rolig stående og vente til hunden er roligere, og tar kontakt med meg, så kan vi sammen finne en bedre løsning på situasjonen. F.eks. en godbit og ros for at den tok kontakt.. Det vil si: hunden overtar min ro og stabilitet i stedet for omvendt..
Og hvis jeg ikke finner, eller føler at jeg har denne rolige, gode energien - hva da?
Da blir neste spørsmål: hvorfor har jeg ikke ro og balanse i livet? Hva kan jeg gjøre med det?
Veldig spennende å utforske!!
Jeg tror faktisk det finnes uante muligheter her..
Hvordan kan vi påvirke familie, kolleger og venner?
Dette er nok mest et ledd i egen bevisstgjøring.. Så ha meg undskyldt hvis det blir for mye "tåkeprat"
Ha en strålende dag!!
Er litt i påskestemning, og laget en liten "pyntegreie" til et venninnebesøk. Så fikk jeg brukt Miras kongler til noe;-)
Den kongla lå jammen dypt begravet..!
En helg med skole er over, og det har som vanlig vært kjempeflott! Dette er helt klart den perfekte skole for meg. Jeg gleder meg til alt som foregår der. Har jo etter hvert begynt å bli litt kjent med folk også, så det er herlig å møte dem igjen.
I dette arbeidet finnes ikke prestasjon eller krav. Her skal man bare være til stede, og utvikle seg selv - i eget tempo, for å senere kunne hjelpe andre til å gjøre det samme. Vi trener på å behandle hverandre, og får selvsagt masse veiledning og input underveis.
Lærerne er unike, og alle blir sett for den de er.
Målet er at mennesker skal ha mulighet til å finne tilbake til den de egnetlig er - bak alle forsvarsmurer og begrensninger som livet har bragt oss. Vi lærer at mye av det forsvaret vi har hatt bruk for som barn, kanskje ikke lenger behøves..
Det er faktisk mulig å rydde ut mye av det som vi bærer i "bagasjen". Da blir det livet lettere, i tillegg til at det vi har inni oss av kreativitet og talent får plass til å blomstre.. Våge å ta den plassen vi fortjener
Det er godt å vite at det ikke er egoistisk å utvikle seg sev. Jeg er nemlig best for både andre og meg selv når jeg er MEG!
Prosessen er ikke alltid enkel, og mange har tunge bører og store "spøkelser" i bagasjen. Som kjent blir spøkelsene i mørket som regel mye mindre eller borte når de kommer fram i lyset...
Ok, nok om skole for denne gang..
Mira er høyløpsk for tida, og det merkes..; urolig, dårlig matlyst og litt "fjern", stakkar
Når jeg lufter henne i hagen morgen og kveld, legger hun seg og ruller seg og ruller seg. Så stiller hun seg opp og bare glaner ut i lufta.. Hvor er jeg, liksom..? De lufteturene tar TID!
Vi hadde en treningsøkt i dag, og DA var hun med! Snakker vi ordentlig arbeid, så er det lite annet som gjelder. 
Jeg er klar til stevne!
Da har vi gjort det vi kan før stevnet i morgen. Vi har trent godt hver dag, og det får skje det som skjer. Jeg vet at Mira gjør sitt beste, og det er godt nok for meg. Så får vi ta det derfra
Mira har jo løpetid, og det blir en ny setting for henne å vente i bilen, og så starte sist. Da får vi prøvd det òg.
Lykke til alle som starter i helga! Vi ses
Her er beviset - "puselabbene" er på gang:-D
Ok, da blir det siste startende på oss denne gangen også. Mira er totalt likegyldig til mine "beregninger", og løpetida startet i går... Ja, ja det passer jo aldri, så det er bare å få det unnagjort.
Det er jo alldeles nydelig vær om dagen, så vi tar med sekken på tur. Da kan vi trene på tilbakeveien - på Borrebanen. Nå er det fint brøytet igjen.
Tok noen øvelser uten belønning. Det var ikke noe problem.
På apport med dirigering la jeg apportene litt langt ut, og mot sola. Det gikk ikke helt etter planen..
Hun løp rett til midten. Jeg kunne dirigere henne greit derfra, men hun skal jo gå rett ut til høyre eller venstre.. Ser at hun fortsatt mangler noe trygghet, på denne øvelsen.. Ja, det blir masse mengdetrening i dagene/ukene som kommer..
Skal også være flinkere til å la andre legge ut for meg. Det skal ikke så mye til før hun blir litt usikker her, og da bare løper hun på måfå..
Heldigvis synes både hun og jeg at det er kjempegøy å trene! Dessuten ser det jo for tiden ganske bra ut på de andre øvelsene.
Ellers var vi i hallen i går og trente. Mira likte seg ikke. Det var utrolig mye bråk fra agility, og hver gang vippa slår i asfalten, dukker Mira. Hun fortsetter å gjøre det hun skal, og tar belønningen fint. Jeg er allikevel usikker på om vi er tjent med å trene der for mye.. Kanskje er det bra miljøtrening, men tror jeg skal begrense det. Skal i allefall gjøre det lett og gøy når vi er der..
Noen få uker til nå, så kan vi flytte UT!!
Ennå en stund til vi kan trene på gressbanen her..
Endelig mars! da er det bare noen dager til, så må fårhåpentligvis snøen gi tapt for sola Ja jeg vet at mars er snømåneden..., men SNART
På fredag var jeg med Gro for å leverer tre aldeles herlige valper på Gardermoen. Vi skulle møtes på Koppstad kl. 0545.. Ja, det er jo normalt for oss hundefolk, og været var jo også som "normalt" i februar. Vi våknet til snøstorm... Det var da jeg forsto at kjøring til stevner i all slags vær faktisk har"tøffet meg" opp en god del. Jeg gløttet på gardina, og konstanterte været, før jeg bare gjorde meg klar og kjørte.
Alt gikk etter planen, og vi var framme i god tid. Som vanlig hadde jeg glemt kamera, og som vanlig måtte Gro felle en tåre ved avlevering
Både Bea, Molly og Chip fikk møte sine nye eiere, og de så ut til å være veldig fornøyde alle sammen. Vi var også enige om at de virket som skikkelige hundefolk, og vi føler oss trygge på at dette blir vellykket.
Mira og jeg trener for fullt, og apport med dirigering er helt klart en øvelse på "treningstoppen"..
Jeg har lagt "hodet i bløt" for å finne ut nye strategier, og den siste i rekken er denne:
Jeg legger ut flere apporter ganske tett etter hverandre. Tanken er at hun skal lære at det alltid er den ytterste på hver side som skal velges.
Jeg la de ytterste litt unna (ca 1 meter), for at den skulle være lettere å se. Det virket på meg som om hun skjønte poenget. Jeg sørget selvsagt for at hun tok den riktige med en gang, med å vise henne tydelig hvem hun skulle ta.
Etter flere repetisjoner på den ene siden - plukket jeg bort flere apporter, slik at bare de tre "obligatoriske" lå igjen. Det ble full klaff!!
Jobber nå med en side i flere dager så hun er hundre prosent sikker på hvem hun skal ha. Farta økte i takt med tryggheten på hvor hun skulle, og jeg vil fortsette med dette en god stund. ..Så får vi se..
Jeg tror at uansett treningsmetode, så er det viktigste at jeg hjelper henne til å lykkes mest mulig, så hun bygger trygghet og tillit - både til øvelsen og til meg i denne situasjonen.
På avstand bruker jeg nå mye mer godbit. Vi tar noen repetisjoner der vi er. Det vil si stuegulvet, skogen, langs veien eller på treningsbanen. Da blir det mer uhøytidelig" og lek ut av det. Både fart og presisjon er på "bedringens vei".. Så krysser jeg armer og bein for at løpetida ikke starter før et stykke ut i neste uke. Etter mine "beregninger" skal den komme mer mot slutten av måneden, så håpet lever!
Ha en herlig vinterdag!
Snufs, jeg tror jeg beholder deg..!
Da har jeg (nesten) landa etter Bø, og er i gang med trening fram mot Tønsberg.
Vi pakket sekken og vasset gjennom skogen og bort til Borrebanen. Det er ikke langt, men ganske tungt i snøen...
Det var noen cm med snø på banen/parkeringen, og ikke optimale forhold, men Mira var overhodet ikke affisert. Hun syntes det var kjempegøy å stupe inn i ruta, og sto der med et bredt "glis"! 
..og JA, vi har jobbet med apport og dirigering..
Jeg har bestemt meg for å LIKE snøen..! Siden vi ikke kan velge den bort, kan jeg velge å trives med den i stedet. Ja, det er ikke det - jeg synes det er ok, men nok er nok, liksom... ..men altså:
Her er 10 gode grunner for at det er BRA med snø - lenge..:
1. Alt er rent - ute og inne. 2. Alltid rene labber og støvler når vi kommer hjem 3. Fine skiløyper 4. Ikke slaps og søle 5. God mosjon å gå i skogen 6. God mosjon å måke.. 7. Vakkert vinterlandskap
...nå sliter jeg..
8. Den lange kuldeperioden dreper bakterier og sykdommer (?) 9. Kanskje det blir mindre flått og insekter til sommeren? 10. Det nærmer seg vår!! 
Ellers har jeg nå startet på grunnfag naturmedisin, og jeg holder på med historien bak det hele.. Høres kanskje tørt ut, men det er faktisk veldig interessant.
Skal si det har levd mange kloke menn og kvinner før oss, gitt. Tenk at den naturmedisinske historien går minst 5000 tusen år tilbake!
I dag har jeg bl.a. lært om Hippokrates. Han levde altså 450 år f.Kr.
Dette er et par av hans ordspråk:
Det er viktigere å vite hva slags menneske som har sykdommen enn å vite hva slags sykdom et menneske har..
La maten være din medisin, og medisinen din mat..
Ser ikke bort fra at dette kan gjelde for mennesker i dag også..
Ja, ja nok om det.
Har foresten lagt ut masse bilder fra Bø
Som min niese pleier å si: Ha det nydelig!!
Snø er kuult!
Pallen og de med 1. premie i Bø: Trond, Nina, Svein, Øyvind, meg og Monica
Ja, da er NKK Bø vel overstått, og for en FEST!
8 stk fra Tønsberg Hundeklubb dro av gårde til hyttetur og stevne. Vi bodde på Bø camping, og hadde leid to hytter.
Fredag kveld bar preg av hyggelig sosialt samvær, deilig mat som Jannicke hadde laget (hun er kokk..;-), en salig røre av border collier og en golden, OL, gullmedaljer og ikke minst århundrets iskalde VINTERSTORM!!
På lørdag skulle Monica og Jannicke starte i klasse 2. Jannicke jaktet på opprykk, og Monica skulle gå en siste test med Malte i klassen.
Kort fortalt, så vant Monica, og Jannicke ble nummer 2 - med et solid opprykk!! Goldengutt Spike gjorde sin beste konkurrsanse hittil, og han holdt til siste slutt.
På søndag var det uttaksstevne og Gerastevne for Elite, og det skulle vise seg å bli et spesielt stevne.
Allerede tidlig i konkurransen begynte "trykket" å vise seg, og mange ellers gode hunder gjorde uforståelige "feil", og det ble mange lave poengsummer.
Svein og Øyvind gikk tidlig, og de var ikke så fornøyde med en gang, men det skulle vise seg at de faktisk var blant dagens beste! Monica gikk også et flott løp, men Extra virket i følge Monica litt "tung", og fikk ikke vist seg helt som hun pleier. Tipper dette ordner seg til neste stevne
Mira svarte kjempebra på all grunntreningen vi har gjort siden forrige stevne. Hun gjorde et av sine beste "løp", selv om det ble en null på apportene. Tror ca 90 % av deltakerne nullet eller feilet på denne øvelsen. Apporten som skulle hentes lå til høyre. Den lå helt inne i hjørnet av ringen, foran en stol, og med publikum helt inntil...
Mira ville ikke engang i nærheten... ..men det er helt greit. Vi skal trene masse på alle situasjoner fremover!!;-)
Sjokket var stort da vi endte opp med 257,5 poeng med en null og 5. plass!! Kjempegøy! Skikkelig stolt av Mira'n min Tusen takk for alle varmende gratulasjoner fra de andre deltakerne også! Det var overveldende og betyr mye..
THK hadde en skikkelig bra dag - med 3. - 4. - 5. og 6. plass! Dette lover godt for NM
Gro, Tone og Grete var litt uheldige med dagen, men viste mange fine øvelser allikevel. Kikki til Tone ville endelig hoppe med metall igjen, og det var ingen lyd på fri ved fot! Chess fikk noen nuller, men jobbet iherdig, og Grete var som vanlig fornøyd med gutten uansett Jina til Gro syntes felles sitt var litt ekkelt i hallen, og la seg dessverre. Ellers mye bra! Alle disse kommer garantert mye sterkere tilbake!
Vi hadde 3 stykker i klasse 3 også: Gro, Øyvind og Janita. De måtte gå etter Eliteklassen, så det ble mange timer for hundene å vente.. Derfor ble det ingen opprykk, men ingen sure miner av den grunn
Totalt sett ble det en særdeles vellykket tur, og vi har allerede begynt å planlegge neste år!
Takk alle som var med og alle rundt ringen som bidro til en flott helg
Fin kveld på by'n i Bø:-)
Har du - som jeg - av og til bruk for noen kloke ord - som inspirer, eller får deg til å senke skuldrene et par hakk?
Jeg dumpet innom denne bloggen ved en "tilfeldighet", og kan anbefale den varmt;
http://www.mariahelander.se/
Les!
Ellers er vi godt igang med oppkjøring til Bø. har hatt noen fine økter.
I går trente vi litt sammen med Grete og Chess, og det var både effektivt og inspirerende. Takk!
Skal ikke påstå at alt er i boks, men begynner å se frukter av at vi har gått tilbake til en del grunnarbeid.
Tar med litt om hvordan vi jobber: Mira må virkelig jobbe for belønningen, og vi går ikke et skritt uten kontakt. Det vil si at jeg stopper og venter hvis hun ser bort, og vi "kommer ikke" videre hvis hun ikke har kontakt.
Fordelen med at jeg er passiv til hun selv tar kontakt og så gir belønningen, er at hun blir aktiv!
Jeg har siden hun var liten gitt klikk og belønning for all kontakt som hun selv "byr på". På denne måten har hun erfart at det lønner seg å holde kontakt, og at det når som helst kan bli "tryllet fram" en belønning. Det er viktig at belønningen ikke er synlig. Ellers vil hunden bare jobbe når den ser belønningen.
Denne måten å trene på får jeg masse igjen for på stevne. Mira vet at belønningen ligger i sekken og at hun potensielt kan få den "når som helst",så lenge hun er aktiv og jobber.
Denne treningsformen bygger også selvtillit til å mestre for hunden - fordi jeg bare belønner det hun gjør rett. Man skaper også et bra tillitsforhold til fører, og øker lysten og gleden ved treningen.
Jeg har erfart med tidligere hunder at hvis jeg er aktiv, og forsøker å veilede og lokke hunden - så blir hunden passiv. Den blir passiv fordi den erfarer at jo mer passiv den blir, jo mer oppmerksomhet får den fra fører... I verste fall vil den forsøke å dempe fører med å stoppe opp, klø seg, bjeffe eller stikke av. Rett og slett fordi det kanskje blir "to much"..?
Ok, dette er litt om hvordan jeg tenker. Hvis noen har nytte av det er det flott. Hvis ikke er det kanskje litt repetisjon... eller kanskje sludder og vås... men det funker for meg
Klar til innsats!
Da har vi vært en uke i Spania. Vekslende vær og mellom 15 og 20 grader.
Vi har reist rundt å sett mange flotte steder og gamle monumenter. Spanina er rik på tradisjon og kultur.
Det flotteste var uten tvil Al Hambra palasset i byen Grenada. Det ble bygget i perioden 1248 til 1354 av mauriske herskere. (arabere)
Det bærer sterkt preg av sitt arabiske opphav, og utsmykking og utskjæringer er helt fantastisk!!
Palasset ligger på en høyde i byen, og kan ses fra alle kanter. I bakgrunnen ligger fjellkjeden Sierra Nevada med sine snødekte fjell.
Spektakulært og vel verdt et besøk!!
Nå blir det fullt fokus på Bø. Ser at det blir et artig program der også.
Tror vi starter sist..? Det er sikkert det aller beste!;-)
Har også fått med meg at NKK bare har "strøket" LP i Oslo og Harstad... Noe som vel betyr at NM er flyttet til Drammen i juni?
Må si jeg stiller meg undrende til at de bare kan stryke oss.
Mange av oss legger faktisk opp året etter terminlista, og det oppleves merkelig at bare en bestemt gruppe til stadighet blir skjøvet ut..
Hvordan kan LP-folket best ta tak i dette for å endre denne "trenden"?
En liten del av det fantastiske AL Hambra palasset i Grenada..
17 kuldegragder kunne ikke frata oss følelsen om at det er litt vår i luften. Det ER tross alt 1. februar, og i dette praktfulle været er det ganske herlig å tenke på at alt ligger like "rundt hjørnet"
Elisabeth kom med hundene, og vi fikk oss en flott tur!
Ellers har helgen vært preget av FEST! Tønsberg hundeklubb arrangert årsfest på lørdag, og vi var nesten 40 mennesker. Alle grupper var faktisk representert.
Flott arrangement på alle måter, med deilig tapas på menyen. Stor takk til festkommiteen!
Rent objektivt (hm?) tror jeg nok at LP gjengen hadde det mest moro Vi dro i gang dansen, og holdt det gående til langt på natt! Har ikke hatt det så gøy lenge Det er noe befriende ved å være sammen med folk med samme interesse, og som har kjent hverandre i 20 og noen 30 (mer?) år. Hemningene ble lagt igjen hjemme, og vi slo oss løs på en morsom og hyggelig måte. Gøy å se hverandre i litt andre klær enn "fjellrevenbuksa" også
Søndag kveld ble det en grei treningsøkt i drivhuset på Gjennestad.
Vi jobbet masse med fri v/fot og klikker. Mira har en tendens til å spane på klosser på banen, og har også en tendens til å "jage" framover. Så nå blir det å gå til grunnarbeid en stund - med korte pass, klikk og belønning. Ikke et eneste skritt får tas uten at hun ser på meg.
På avstandsøvelsen jobber jeg med å finne rett belønningstekninkk. Målet er jo at hun skal sprette opp i sitt fra dekk. Ser at det kan bli et "langt lerret å bleke", men vi skal ikke gi opp. Det kan jo plutselig skje at det løsner også..
Ha en strålende dag!
Vakker vinterstemning over Borre Golfbane
Horten er jo ettertrykkelig satt på kartet om dagen - med et drap, en drapstiltale og en helikopterulykke i går der 4 mennesker omkom..
Det blir jo veldig nærme, og gjør at man setter litt ekstra pris på livet.
Lastet opp "lettsekken" med Mira sine favorittsaker, og gikk en deilig tur i skogen. Så la vi veien om Borrebanen, der de har en finfin parkeringsplass for hundetrening.
Mira jobbet med intens glede, og vi fikk til en nyttig treningsøkt. Jeg har lagt opp et langsiktig løp - mot NM i august. Skal jobbe med detaljer, og forsøke å ikke tenke på nærmeste stevne.
Spesielt fri v/fot og avstand blir plukket fra hverandre. Dette er øvelser som vi har mistet mye poeng på.
Sola varmet, og jeg føler meg utrolig heldig som kan nyte dagen på denne måten. Tenker ofte på at det har kommet så mye godt ut av de tunge månedene for 2 år siden..
Hva er lykke og ulykke? Det tar ofte en stund før man forstår verdien av det man opplever..
Klisje, men veldig sant..
Carpe Diem
Da er Follo vel overstått, og for en fest!!
Jeg hadde litt NM følelese, og det hadde nok Mira også, for vi fikk omtrent samme poengsum - 241,5..
En flott stor ring, og herlig stemning.
Opplegget med å ta alle fellesøvelser først, og å dele opp resten i to omganger var veldig artig. Man må jo følge bedre med for å passe på sin plass, og det er mer publikumsvennlig når det skifter litt oftere på ekvipasjene. Dessuten bygges det jo opp ganske mye spenning helt til siste slutt.
Kjempegøy at Maren vant! Det var virkelig vel fortjent! Gratulerer!!!
Tønsberggjengen kjempet også tappert, og Monica, Svein, Øyvind og Gro gjorde flotte løp. De blir absolutt å regne med framover. Spesielt er jeg imponert over Jina, som virkelig har begynt å vise seg frem. Veldig moro! Seieren røyk da metallen spratt skikkelig ut, og Jina løp rundt hinderet. Ellers gikk de et av sine beste løp!
Grete, Liv og jeg har et stykke igjen, men vi er jo fortsatt unge og lovende 
Gratulerer også til Monica og Malte for en super 2. plass i klasse 2!
Hvis det blir samme opplegg neste gang, blir jeg gjerne med, men da skal jeg vurdere å overnatte...
Etter en så lang dag, var det skikkelig slitsomt å kjøre hjem. Vi har en reisevei på ca 1 time og 50 min, og vi var hjemme fra stevne ca kl 20.00 Når man drar hjemmefra kl 06.30 blir det en laaaaang dag... ...men vi ses nok til neste år allikevel..
Ellers er jeg fortsatt "colafri". Nå har det nesten gått 5 dager. Har hatt skikkelig hodepine - som er en forventet "abstinensreaksjon", men har ikke vært fristet til å gjenta "gamle synder".
Er litt stolt av det da..
Sliten Mira etter en laaaang dag:-)
Så er det offisielt: JEG har SLUTTET å drikke COLA LIGHT!!!
For de som kjenner meg, er dette ganske utrolig.
Har tyllet i meg "elendet" siden midt i 80 åra, og i rikelig monn også..
Det har vært en lang modningsprosess, og på onsdag satte jeg meg ned å leste på nettet om Aspartam, som er det kunstige søtstoffet i brusen..
Det var delte meninger blant leger og div. forskningsprosjekt. De mange leserinnleggene gjorde ganske sterkt inntrykk. Mange hadde opplevd "diffuse" plager som f.eks. hodepine, svimmelhet, verking i kroppen, følsom hørsel mm. mange hadde blitt friske ganske raskt etter at de sluttet med cola light eller andre produkter med kunstig søtstoff.
Ang. forskningsprosjekter er det jo som kjent mange bakspillere som betaler for dette, og resultatene har kanskje lett for å bli påvirket i en bestemt retning...
I alle fall bestemte jeg meg fra et sted dypt inni meg, og helte ut en halv flaske 1,5 l i vasken. Jan var vitne, og nå er det SLUTT!. Det er deilig å ha tatt bestemmelsen, og jeg har så langt ikke vært fristet til å drikke noe...
Så til noe MYE gøyere: Follo! Gleder oss skikkelig til i morgen, og Mira virker i god form. Hadde en bra gjennomkjøring i hallen på torsdag. Mira var i en fin balanse, og gikk ganske støtt gjennom. Føler at vi har fått igjen for "terping" etter kurset med Kjellaug, så det var moro.
Da er det bare å tenke "oppgaver"i morgen og være fokusert.. 
Tror det blir artig uansett - med så mange Elite utøvere som stiller.
Lykke til alle sammen!
Mimrer litt til: Mira hos oppdretter Cima når vi skulle hente henne:-)
Oh Yess!!
Da har vi hatt noen flotte dager på hytta igjen, og i går fikk vi alle tiders vintervær!!
Vi fikk oss et par praktfulle skiturer, og ingen var gladere enn Mira Hun vekslet på leke med pinner, langspurt i utforbakkene og rullet seg endeløst når vi gikk litt sakte i oppoverbakkene..
Vet jeg maser mye om det, men naturen... den var "breathtaking" - for å si det på "nynorsk".
Ellers rakk vi å lese en fantastisk bok!! Jeg på mandag og tirsdag, og så overtok Jan den på tirsdag og onsdag.. Ingen av oss klarte å legge den fra seg..
Den heter "kvinne går til lege - mann går på bar" Forfatter går under kallenavnet Kluun.
Boka er uutholdelig ærlig, vond og vakker på samme tid. Vi gråt oss gjennom de siste kapitlene begge to..
Når det handler om et ungt ektepar med en liten datter, som opplever det utenkelige - nemlig at mor får brystkreft og dør... Ja da skjønner du at den ikke er lett... Det er mannen som skriver seg gjennom tragedien, og han har sin helt egne måte å takle det hele på..
Hvis du lurer på meningen med livet, kan denne anbefales. Du ender garantert opp med å snu litt på perspektivene dine.. Anbefales!!
Innimellom skiturer og boklesing, fikk jeg til et par økter på stuegulvet med Mira. Det handlet om avstands øvelsen, og jeg jobbet ut fra tips fra Kjellaug. Det begynner å funke! Må bare finne den helt rette måten for Mira. ...men vi er på gli!!
Gleder oss skikkelig til Follo. Var det ikke 36 startende i Elite?? Helt utrolig! Tror vi er nr. 3, og det passer meg alldeles utmerket!
Morgenstemning på hytta - tatt på innsiden av stuevinduet..
Riktignok er det bitende kaldt ute, men her er noe å varme seg på... 
Eier er 97 år og hunden 16,5 år..
Sjekk her: http://www.vimeo.com/7356697
For meg er det dette det handler om, og skal prøve å huske det hvis hvis jeg ikke er helt fornøyd med treningen en dag.
Dessuten er det kjempeinspirerende å vite at jeg kan holde på i mange år!! Så sant helsa holder..
Denne lille karen pilte uredd forbi oss på stien. Mira så den heldigvis ikke..
|
|
 |
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|